Torsk

Gadus morhua (Latin)
Cod (UK)
треска (R)

Fisken/fisket
Torsken er en av de vanligste og den økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er utbredt i Nord-Atlanteren og det er to hovedtyper; vandrende, oseanisk torsk og den stasjonære kysttorsken. Kysttorsken er en utpreget bunnfisk, mens den vandrende torsken lever mer pelagisk. Av våre torskestammer er den norsk-arktiske ¬torskestammen (skrei) den viktigste. Den lever mesteparten av livet i Barentshavet, men vandrer både som umoden torsk, og som gytemoden torsk (skrei). Skreiens gyteområder strekker seg fra Finnmark til Stad, men de viktigste gytefeltene er utenfor Lofoten.  Skreiens gytevandring danner fortsatt grunnlag for vårt viktigste sesongfiskeri; Lofotfisket. Ungtorsk i Barentshavet vandrer etter gytemoden lodde mot Finnmarkskysten om våren. Den blir da kalt loddetorsk og er grunnlaget for det tradisjonelle vårtorske¬fisket. Kysttorsken er i utgangspunktet lik torsken i Barentshavet, men er mer stasjonær på grunt vann. Den finnes fra fjæra og ned til ca. 600 m. Den store torskebestanden i Barentshavet er i god vekst, og det høstes årlig 450 – 500 000 tonn av denne bestanden.  Enkelte andre steder er torskebestanden i dårlig forfatning. Oppdrett av torsk er økende.

Sesong: Norsk-arktisk torsk (skrei): Januar-april
Loddetorsk (vårtorsk): April-juni
Kysttorsk: Hele året

Størrelse: Opptil 150 cm

Vanlige fangstredskaper
Bunntrål, snurrevad, line, garn, juksa, teine.